Listeria monocytogenes, som forårsaker listeriose, er en av de mest bekymringsfulle matbårne bakteriepatogenene hos mennesker. Selv om kan finnes finnes overalt i miljøet, er de fleste tilfeller av listeriose forårsaket av inntak av forurenset ferdigmat. Forurensning av sluttproduktet skjer vanligvis som et resultat av krysskontaminering fra matforedlingsmiljøet.

Det er velkjent at L. monocytogenes kan kolonisere og danne en biofilm på utstyr, gulv og i avløp i matforedlingsanlegg over lange perioder – særlig i sprekker, ujevne overflater eller andre vanskelig tilgjengelige områder, og dermed kan forårsake gjentatt forurensning av råvarer og produkter.

Effektiv kontroll av L. monocytogenes krever en prøvetakingsplan som inkluderer prøvetaking av råvarer og overflater for å identifisere forurensede områder og iverksette målrettede korrigerende tiltak. For å lykkes med å oppdage L.monocytogenes kreves det at anvendte metoder for både prøvetaking og analyse er i stand til å finne og identifisere bakterien, selv ved lave nivåer. Ingen analysemetode – uansett hvor sensitiv – kan finne L.monocytogenes dersom prøvetakingen ikke har lykkes med å finne bakterien

En analyserapport gir kun resultatet for den analyserte prøven. Når et laboratorium analyserer en miljøprøve vil rapporten gjengi prøven slik den var mottatt hos laboratoriet. Laboratoriet tar ingen ansvar for eventuell usikkerhet og påvrkining fra prøvetakingen eller håndteringen frem til prøvemottak, eller om resultatet er representativt ut over den analyserte prøven. En prøvetakingsrapport vil derimot være en erklæring om at prøvetaking er utført etter plan og i henhold til relevante krav til prøvetaking. I tillegg sikres det at usikkerhet ved prøvetaking og håndtering av prøver er under kontroll helt frem til analysestart. En prøvetakingsrapport kan også gjengi resultatene fra den påfølgende analysen. Slik vil en kombinert prøvetakings- og analyserapport dermed sikre integritet for prøvetakingen hele veien fra plan til ferdig resultat.

Eksempel på prøvetakingsraport ()

Prøvetakingsrapporten er kun gyldig i sin helhet, og skal gjengi alle punkt i prøvetakingsplanen. En rapport kan ikke endres uten prøvetakingsvirksomhetens godkjenning, og krav til revidering av rapport er svært strenge.

Akkreditert prøvetaking vil derfor medføre økt sikkerhet for prøvenes representativitet og integritet, og dokumenterer at prøvetakingen er utført etter plan, og at det er tatt hensyn til alle relevante krav som reduserer usikkerhet gjennom hele kjeden fra prøvetaking til ferdig analyse. En uavhengig og akkreditert prøvetaking er dermed den best mulige dokumentasjon på overholdelse av krav til næringsmiddelhygiene og mattrygghet.